NR 5 LESE- OG SKRIVEVANSKER 25.11.08

Vi snakker om lese- og skrivevansker når et barn ikke lærer seg å lese og skrive i forbindelse med opplæringen, og/eller dersom utviklingen går sent og eller stagnerer. Lesing og skriving er de mest sentrale ferdigheter elevene lærer i skolen. Det er en tidkrevende og vanskelig prosess, men veldig viktig å mestre for å kunne greie seg som et selvstendig menneske i dagens samfunn.

Ut fra ulike normer og kriterier kan vi for eksempel snakke om svak, middels og god lese- og skriveferdighet. Vi kan også snakke om ulik lese- og skriveferdighet i forhold til hva som er målet med å lese og skrive, for eksempel i en skole- eller arbeidssituasjon, men også i mer sosiale situasjoner. Det vil også være variasjoner i disse ferdighetene som knytter seg til personlige faktorer og forhold, som for eksempel evner, interesser, utdanning, yrke m.m. Svak lese- og skriveferdighet behøver derfor ikke å være ensbetydende med at en person har lese- og skrivevansker. ( Lesesenteret )

Problemene kan være å lære seg bokstavene, læring av bokstavlydene, problemer med å forme bokstavene eller problemer med å skille de fra hverandre. Det er mye å ta hensyn til. Ord, lyder meninger og setninger vi bruker ved muntlig tale skal gjøres om til bokstaver, bokstavkombinasjoner, skrevne ord og setninger. Vi skal kjenne bokstavtegnene og å vite hvilke tegn som hører til hvilke lyder. Vi skal lytte etter språklyder ( fonemer ) og å kunne skille de fra hverandre, og vite hvordan bokstavkombinasjoner settes sammen til ord og setninger. (Imsen)
For noen kan det i stedet eller i tillegg være vanskelig å lære det alfabetiske prinsipp (å knekke den alfabetiske koden), det vil si å oppdage/erfare/forstå at bokstavene forestiller språklyder i talte ord. Først når den alfabetiske koden knekkes, kan vi snakke om en funksjonell bokstavlæring. Denne grunnleggende og funksjonelle bokstavkunnskapen er av betydning for å lære seg både å lese og skrive. ( Lesesenteret )

Lesevansker

Leseprosessen kommer i gang ved at vi har en rekke kognitive, språklige og visuelle prosesser som ”mikses” sammen slik at det vi leser gir oss mening. Disse prosessene blir ofte delt inn i tre del prosesser; avkoding, forståelse og motivasjon.
Avkoding vil si at en kan forbinde bokstav( grafem ) med lyd( fonem ) til ord. En kan si at avkoding representerer den tekniske siden ved leseprosessen. Forståelse den menings skapende delen av prosessen. Forståelsen støttes av generelle språklig kontroll, kunnskapsnivå og metakognitive ferdigheter. Motivasjon er det som gjør at eleven får lyst til å lese og som setter lesingen i gang. ( elevsiden )
I selve leseatferden kan symptomer på vansker være at personen strever med å lese isolerte ord, leser mye feil, gjetter, leser svært sent, leser monotont og teknisk og/eller har vansker med å forstå både ord, setninger, budskap og sammenhenger i teksten. Symptomene kommer spesielt til syne ved lesing av ukjente tekster.
Et symptom på vansker kan også være at leseren fortsetter å lese ord som går igjen i teksten, som om han/hun ikke har sett/lest ordet tidligere. Et tegn på vansker kan derfor også være at lesing og trening ikke har særlig effekt, og at utviklingen går svært sent eller stagnerer. ( Lesesenteret )

I forbindelse med lesevansker er det derfor mange som opplever at de ikke kommer så langt i sin utvikling at de kan lese rett, lett og flytende, samtidig som de kan variere lesemåter og lesetempo etter behov. Dermed kan det også bli vanskeligere for dem å forstå det de leser. Det kan også bli vanskelig å ”kommunisere” med teksten, noe som vil si å kunne integrere egen kompetanse, erfaring og kunnskap i leseprosessen. Utbyttet en har av lesingen – og de leseopplevelsene en får - har like mye å gjøre med hvilke tanker, assosiasjoner, refleksjoner og fantasier leseren selv tilfører i leseprosessen. Personer med lesevansker opplever gjerne å ikke komme så langt i sin utvikling at kommunikasjonsaspektet er ”til stede” i leseprosessen. De har mer enn nok med å konsentrere seg om selve lesingen.

Det er uenighet i lesepedagogikken, om begynneropplæringen, om en bør legge mest vekt på avkodingen eller om en bør fokusere på forståelsen. Det finnes en rekke ulike metoder for dette. De metodene som vektlegger avkoding begynner gjerne med de minste delene i språket. Bokstaver(grafemer), lyder(fonemer) og stavelser, for så å sette dette sammen til ord(syntese). Slike metoder kalles gjerne syntetiske metoder.
Eksempler på slike metoder er:

Stavemetoden
Stavelsesmetoden
Lydmetoden
Lydskriftmetoden

For å lese mer om disse metodene kan en lese ”Mening i tekst” side111.
En metode som har forståelsen og opplevelsen som utgangspunkt kalles gjerne analytiske metoder. De begynner gjerne med hele setninger og ord og etter hvert deles disse opp i mindre deler (analyse).
Eksempler på slike metoder er:
Ordbildemetoden
Setningsmetoden
LTG-metoden
For å lese mer om disse metodene kan en lese ”Mening i tekst” side 113.

En ser at grensene mellom disse to motsatte synene blir svakere og svakere, og det er viktig å ta hensyn til begge prinsippene om en skal hjelpe flest mulig av elevene. Allsidighet og fleksibilitet er viktig. Og som lærer er det viktig å ha kunnskap om de ulike metoder, og de prinsipper og strategier som ligg til grunn for de ulike metodene slik at en kan hjelpe de ulike elevene og deres problem. (Mening i tekst)

Høien og Lundberg knytter for eksempel dysleksi direkte til forstyrrelse i koding av skriftspråket.
Dysleksi eller ordblindhet er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Tilstanden innebærer en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter, til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift. ( Wikipedia )
Lesing krever at symboler avkodes og gir mening til den som leser. Skriving krever at vi greier å gjøre om meningsinnhold til språklige koder i skriftlig form. (Imsen) Et godt fungerende arbeidsminne og aktive kodingsfunksjoner er derfor vilkår for både lese- og skriveprosessen.

Det er vanlig å skille mellom auditiv og visuell dysleksi.
Auditiv dysleksi er vansker med å skille mellom enkel og dobbel konsonant, skille like lyder fra hverandre, f.eks stemt og ustemt lyd, (b og p, g og k, d og t osv) De har problemer med å høre forskjellen.
Visuell dysleksi vil si å ha vansker med oppfatte, tolke og huske bokstaver og ordbilder. De har lett for å blande sammen bokstaver som ligner på hverandre,( b og d) og fordi eleven ikke danner seg et bilde av ordet blir det ofte lydrett staving, ”giftig” blir til ”jiftig” og ”hjerte” blir til ”jerte” (Imsen)


Skrivevansker

I selve skriveatferden kan symptomer på vansker være at personen strever med å skrive enkeltord og skriver mye feil (forenkler, utelater bokstaver, stokker om bokstaver). Det er også symptomatisk at personen skriver sent, utydelig/”stygt” (ofte uleselig) og kortfattet. Det kan være vanskelig å komme i gang med skrivingen. En vet ikke hva en skal skrive, finner ikke ord og/eller setter sammen ordene i en setning på feil måte (feil syntaks). Det kan være problematisk både å disponere, strukturere og presentere stoffet. Dermed kan det bli vanskelig å uttrykke seg skriftlig på en måte som gjør det lett for en leser å forstå budskap og sammenhenger i skriveproduktet. Personer med skrivevansker får dermed ofte ikke formidlet det de kan og vil gjennom skriftlig kommunikasjon.(Lesesenteret)

Det er viktig at barn så tidlig som mulig blir stimulert til å skrible eller lese – skrive, for så å fortelle det de har ”skrevet”. Etter hver lærer de noen bokstaver, navnet sitt for eksempel, og setter dette i lag med noen kruseduller. Det kan være vanskelig å forstå de første ord de skriver, men en må være forsiktig med retting i denne prosessen slik at en ikke tar motivasjonen fra de. Når det gjelder stimuleringen til skriving kommer det ofte fra høytlesing, samtaler, dramatisering, bilder, interesser og ulike opplevelser barna har hatt. For å få en best mulig utvikling av skriveferdighet er det viktig at læreren greier å motivere elevene, slik at de har lyst å stadig produsere tekst av ulike typer, og at læreren er positiv og anerkjennende underveis i prosessen.

Lese- og skrivevansker er et utbredt problem i befolkningen. Forskere hevder at 10% av elevene kommer til kort når det gjelder avkoding og leseforståelse og vil kanskje slite med det resten av livet. Det er viktig å oppdage problemene så tidlig som mulig og sette inn den hjelpen som trengs.
Høien og Lundberg anbefaler seks allmenne prinsipper for arbeid med elever med lese- og skrivevansker.
1. Tidlig identifisering og tidlig hjelp
2. Fonologisk grunnarbeid, trening i å identifisere og skille språklyder.
3. Direkte undervisning og veiledning ( peke, rette oppmerksomheten mot, holde konsentrasjon, sette navn på osv)
4. Multisensorisk stimulering ( undervisningsmetoder der flere sanser blir brukt under innlæringen )
5. Mestring, overlæring og automatisering
6. Godt læringsmiljø
( Imsen 2006, s361 hentet fra Høien og Lundberg, 1997, s234 )

Flere av disse prinsippene er sammenfallende med mer allmenne prinsipper for god og stimulerende undervisning. Det er først og fremst den fonologiske treningen som særpreger undervisningen av dyslektiske barn. I tillegg kommer en rekke spesielle tiltak for å styrke kodings- og avkodingsprosessen og fremme leseferdigheten. ( Imsen 2006, side 361 )
Dette er nok noe vi som fremtidige lærerer kommer i kontakt med og det er viktig å ha kunnskap om og vi må være klar over at vi kan søke hjelp av mer kompetente på området.



KILDER:

Austad I, "Mening i tekst", 2003, Cappelen akademisk forlag.

Imsen G, "Elevens verden", 2006, Universitetsforlaget.

http:// elevsiden.no/

http;// lesesenteret.uis.no/ lese- og skrivevansker/

http:// wikipedia.org/wiki/Dysleksi

NR 4. SOSIALISERING 21.11.08

Sosialisering er en prosess der medlemmer av et samfunn lærer sosiale og intellektuelle normer og verdier, gjennom innlemming i sine respektive sosiale roller og samhandling med andre individer. Det mennesket til enhver tid er på et gitt tidspunkt, er resultatet av påvirkningen fra mennesker som omgir vedkommende i familie og nærmiljø, det vedkommende har lest, hørt og sett i massemedier. Sosialisering er prosessen hvor vi tar opp i oss alt vi lærer på tiden fra vi fødes til vi dør. Ved sosialisering lærer menneskene å fungere i et samfunn, og får kjennskap til de regler og verdier som det forventes at man skal følge.

Det skilles mellom primærsosialisering, det er sosialisering i hjemmet, og sekundærsosialisering, det er når sosialiseringen foregår et annet sted enn i hjemmet, for eksempel blant venner, på skolen, i idrettslag eller musikkorps. Denne sosialiseringen foregår gjennom hele livsløpet, og forandrer en persons holdninger etter hvert som vedkommende påvirkes og lærer nye ting og begreper.
Et av sosialiseringens mål, er at de enkelte menneskene skal bli «gode samfunnsborgere». Det vil si at det å skille mellom godt og ond, rett og galt, er en viktig del av sosialiseringa. ( Wikipedia )

Barns oppvekst er preget av innlæring av ferdigheter og kunnskap allerede fra fødselen av. Den personlige utviklingen fra spedbarn og frem mot voksen alder bygger på det grunnlaget som legges tidlig i barneårene. Den tradisjonelle forståelsen er at individets utvikling er kontinuerlig og kumulativ. Det betyr at vi er i stadig utvikling, og at endringene er små og gradvise, samtidig som de bygger på hverandre ( Fauske/ Øia ). Vanligvis vil det ikke skje en reversering av endringene, når vi har lært å gå, sykle eller svømme har vi disse ferdighetene ”i oss”. Komplekse ferdigheter går ikke tilbake til mer enkle ferdigheter så sant ikke noe uforutsett skjer som sykdom eller ulykker.

Når vi ser på utvikling på denne måten kan vi dele utviklingen i to prosesser. Den ener er modning, den biologiske utviklingen og den andre er læring, der en tilegner seg og bearbeider opplevelser og erfaring.
Modning vil si at barn ( individet ) utvikler sine evner og ferdigheter ut fra genetiske forutsetninger, og at individet etter hvert er fullt utviklet. Genene antas å påvirke det som er felles for mennesket, og det som er spesielt for hvert individ.
Læring er en allsidig og mangfoldig prosess der våre genetiske utrustninger legger grunnlaget for, men læring er også veldig avhengig av omgivelsene. Menneskenes individuelle utvikling er et samspill mellom læring og modning. (Fauske/Øia).
Hvor stor relativ betydning de to prosessene har, er det faglig uenighet om. Er det noe vi har lært i pedagogikken så er det at alt kan ses på ulike måter, alt etter hvilke ”briller” vi bruker!



På slutten av 1800 tallet revolusjonerte Charles Darwin forståelsen av menneskets utvikling med sin evolusjonsteori. Evolusjonsteorien er den vitenskaplige forklaringen på hvordan evolusjon ( dannelse og endring ) av arter foregår. ( Wikipedia ) Evolusjonsteorien inneholder blant annet tankene om begrepet ” surrvival of the fittes” ( de sterkeste overlever ), som går ut på at de som er best tilpasset omgivelsene overlever. Han innlemmet mennesket som en del av den organiske verden, og dermed hadde han brutt ned ”gamle” oppfattninger fra antikken og middelalderen om at det var et grunnleggende skille mellom menneske og natur.
Dagens evolusjonsteori er basert på Darwins teorier og komplettert med beslektede og nyere forskning som ikke var kjent for Darwin.

OPPDRAGELSE:
Oppdragelse skal fremme personlig og intellektuell vekst hos barn. Barneoppdragelse er veldig omfattende og en blir stadig stilt ovenfor dilemma om hva som er ”rett” å gjøre, og det er da en ønsker seg en oppskrift å følge. Det finnes ingen oppskrift, barn og voksne er forskjellige, blant annet i forhold til holdninger og grensesetting, så det finnes ikke en måte å oppdra barn på.



Vi kan se at oppdragelsen har forandret seg opp gjennom tidene. Fra gammelt av var oppdragelsen kontrollerende og autoritær, og de voksne såg ikke på barna som likeverdige. Nå derimot blir barna sett på som likeverdige med de voksne, og barna blir sett, hørt og tatt på alvor.
Vi vet at foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen, men skole og offentlige organisasjoner får en stadig større rolle i oppdragelsen av barna. Dette skyldes at foreldre er mer yrkesaktive, og barna er mer og mer borte fra hjemmet, barna går i barnehage, skole, SFO, og ulike fritidsaktiviteter. Foreldrene har mindre tid sammen med barna og da også mindre tid til oppdragelsen. Som en konsekvens av dette må f.eks lærerne og andre voksne som arbeider med barn ta større del i oppdragelsen. Hvilken oppdragelse/ oppvekst barna får gjenspeiler hva elevene har i ”ryggsekken” når de kommer til skolen.



Med omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare.
Det skilles mellom fysisk mishandling og -omsorgssvikt, og mellom emosjonell mishandling og -omsorgssvikt. Fysisk mishandling finner sted når et barn utsettes for skade ved at det blir slått, sparket, kastet, brent, stukket eller kvalt.
Barn utsettes for fysisk omsorgssvikt når det utsettes for fare på grunn av dårlig ernæring, mangelfull hygiene og påkledning eller utsettes for fare på grunn av manglende tilsyn.
Emosjonell mishandling innebærer at barnet utsettes for verbale angrep eller trusler, eller utsettes for brutale, ikke fysiske straffemetoder som å bli sperret inne i mørket, bli bundet og lignende.
Emosjonell omsorgssvikt finner sted når barnet ikke blir møtt med adekvat interesse, varme og emosjonell støtte, eller er vitne til vold i hjemmet.
Selv om det i noen tilfeller er slik at vanskjøtsel (ignorering) psykologisk er like skadelig som fysisk mishandling, så har ofre for mishandling størst risiko for å utvikle psykologisk uheldige senfølger. Senvirkningene av omsorgssvikt omfattet ofte sammensatte problemer hos dem som blir rammet. Det er alt fra post-traumatisk stressyndrom, subtile psykologiske forstyrrelser, skam, skyld og forstyrrede tanker ( Wikipedia)

Omsorgsvikt kan føre til ulike typer problem opp gjennom livet for barnet. Det kan føre til mobbing, ulike lærevansker, sosiale problem av ulik art og igjen psykiske problem. Det er ufattelig mange barn som får ”svi” ut frå foreldrene sin problem, holdninger og oppførsel.
Psykisk helse : Barns psykiske helse kan være av avgjørende betydning for hele livsløpet. Barndommen er dessverre ikke like rosenrød for alle. Skolen kan spille en viktig rolle i forhold til barns psykiske helse, ikke som behandler, men som faglig og sosial læringsarena. Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet står bak en satsing, som er en del av den statlige Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008). programmene skal gi elevene kunnskap om psykisk helse, kunnskap om det lokale hjelpeapparatet og hvordan en som venn kan hjelpe de som sliter. Noen harde fakta:



*Mellom 150 000 og 200 000 barn og unge i Norge har psykiske problemer, i
Psykisk helse i skolen består av skoleprogrammer som en kan bruke i barneskolen, ungdomskolen og videregående opplæring. Disse følge anslag fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

*Ca. 200.000 barn vokser opp med at mor eller far ruser seg,
90.000 med foreldre som er psykisk syke.

*Det er ofte sammenheng mellom rusmisbruk og psykiske lidelser.

*Mellom 30 og 50 prosent av barn som vokser opp med en mor eller far med psykisk sykdom utvikler selv depresjon før de er 19 år, dersom ikke tiltak settes inn.

*Statistikk fra Rutter og Quintin (1984) anslår at 66% av dem som vokser opp med psykisk syke foreldre blir selv syke; 33% alvorlig syke - 33% mindre alvorlig.

*NIS SINTEF anslår at av de ca 40 000 voksne som til envher tid er innlagt til behandling for psykiske lidelser, er 15 000 barn berørt som pårørende.
Disse barna finnes oftere i statistikken for de som utsetter seg for selvskading eller utvikler rusproblemer.

*De vanligste tilbud som blir igangsatt for risikoutsatte barn er psykoeduktative gruppetilbud, for barn eller voksne. ( Voksne for barn )

Psykisk helse hos elevene kan være vanskelige å oppdage, men problemene og symptonene er mye likt de voksnes problem. Barn har litt vanskeligere å forklare åog å sette ord på følelsene sine. De kan f.eks. ha problem med å skille redsel og sinne.
Viktig å ha kunnskap om dette med tanke på å gjøre skoledagen for den enkelte så god som mulig, de tilbringer store deler av oppveksten på skolebenken. Jeg vil anbefale å gå inn på nettsiden til "Voksne for Barn", der var det mye interessant.


KILDER:

Dolven A, "Kunnskap om oppvekst" (2001) Kommuneforlaget.

Elevsiden: http://www.elevsiden.no/

Fauske H /Øia T, "Oppvekst i Norge"(2003) Abstrakt forlag.

Imsen G, "Elevens verden" (2006) Universitetsforlaget

Voksne for Barn: http://www.vfb.no/

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/hovedside