GLSM 30.10.08

Tidspunkt: Dato og klokkeslett Type:
felles samling (samling i klasse, samling i gruppe, rettleiing med faglærar, rettleiing med praksislærar) Tema:
Kort om arbeidet i gruppa i dei ulike samlingane Namn:
Alle til stades på gruppemøter.
Arbeid elles jamt fordelt på alle.

28.08 1t GLSM Innføring v/ Gry
04.09 3t GLSM Forskningmetode V/Birgit
05.09 2t Skulebesøk Stasjonsarbeid Nylund, Enge skule
10.09 2t GLSM Fokus på grunnleggende matematikkopplæring v/ Gry Heidi sjuk
10.09 0,5t Gruppemøte Diskusjon av problemstilling
17.09 05t Gruppemøte Samde om å laga kartleggingsprøve
18.09 1,5 Gruppemøte Diskuterer problemstilling
19.09 1,5t Gruppemøte Lagde kartleggingsprøve. Tove sjuk
19.09 1,5t Karleggingsprøve Gjennomførte egenprodusert kartleggingsprøv
22.09 1,5t Gruppemøte Lagde intervju/Piagettest - i samråd med praksislærer.
23.09 20 min. Piaget-test Gjennomført med to elevar Gerd Elin sjuk
25.09 1 t Gruppemøte Avtalte dato for å ha teoristoffet klart
26.09 0,5 tGruppemøte Førebels problemstilling diskutert med praksislærer.Kesia syk
27.09 3t Gruppemøte via e-post og telefon Forslag til prosjektplan utarbeidd
28.09 Mail til faglærarar med spørsmål om rettleiing per E-post
29.09 4t Gruppemøte Planen sendt til faglærarar for førebels kommentar Forslag til
prosjektplan
30.09 4t Gruppemøte Endring av prosjektplan
01.10 2t Gruppemøte og møte faglærarar Gjennomgang av 2.utkast til prosjektplan.
06.10 4t Gruppemøte Gerd Elin borte
07.10 2t Rettleiingsmøte med Gry og videre drøftig ”
09.10 4t Gruppemøt
14.10 6t Gruppemøte Gjennomgang av prosessen så langt. Planlegging av oppgåve og
intervju.
14.10 1t Rettleiing med praksislærar Intervju av berre 2 elevar, jente og gut fødd
same dag
15.10 2x 1,5t Gjennomføring av intervju
15.10 1 t Rettleiing med praksislærar Tove og Heidi skriv om jenta, Gerd Elin og
Kesia om guten
15.10 3 t Gruppemøte Gjennomgang av intervju og skriving
16.10 6 t Skriving Nedskriving av intervju + sett i samanheng med matematikk
17.10 6 t Skriving Intervju og drøfting
20.10 10t Gruppemøte HSH Hgsd Gjennomgang av rapporten så langt. Planlegging av
muntlig framføring, Arbeid med og innlevering av Utkast til
prosjektrapport, fordeling av andre oppgaver. Kesia sjuk
21.10 4t Skriving Arbeid med Prosjektrapporten. Tove og Gerd Elin jobber med
drøftingsdel.
22.10 4 t Skriving Arbeid med Prosjektrapporten. Tove og Gerd Elin jobber med
drøftingsdel.
23.10 9t Gruppemøte og framføring Øving på framføring og jobbing med oppgaven
28.10 8t Gruppemøte Sluttføring av rapport
29.10 8t Skriving kvar for oss Sluttføring av rapport
30.10 8t Samskriving Innlevering av rapport
31.10 3t Individuell logg


REFLEKSJON ETTER GLSM PERIODEN:


Ja dette har vært fire veker fylt med litt av hvert:)
Vi startet med en stor og omfattende problemstilling, (som vanlig ) , men etter noen runder med oss selv og god veiledning fra faglærer og praksislærer endte vi opp med problemstilling som ble; hvordan er tallforståelsen hos to elever på andre trinn.
Dette har vært lærerikt Det har vært mye spennende lesning, mye om begynneropplæring i matematikk, med mange konkrete eksempler fra det virkelige liv. Mye interessant lesning om ulik strategibruk, hvor viktig språkbruken er og ikke minst hvor ulikt nivå elevene kan befinne seg på selv om de går på samme trinn. Har lært om kardinasjon, ordinasjon og reversebiliteten og viktigheten av det i tallforståelsen. Jeg ser også hvor viktig det er å kartlegge og observere elevene for å legge best til rette for den enkelte. Barn tar plutselig et sprang i utviklingen og da må en jo henge med, for å gi eleven passe utfordrende arbeid og lekser osv. En ting å huske på er hvor tidkrevende kartlegging kan være, men det er veldig viktig å få gjort det innimellom. Jeg føler jeg har fått et bedre innsyn i hva matematikk på småskolen er, litt mer forståelse for hva som ligger bak de ulike matematikk oppgavene, hva en vil oppnå, og hvorfor en trenger problemløsningsoppgaver. Det er større sjanse for at jeg vil undervise i matematikk på småskolen nå enn for et par måneder siden:)

Når det gjeld gruppeprosessen har det i det store og heile gått fint for seg. Gruppa har vært ramma av mye sjukdom, men vi kom oss gjennom det:)
Vi har hatt litt ulike måter å jobbe på. Vi har sittet sammen og formulert setninger, jobbet parvis og fordelt oppgaver mellom oss. Det har også blitt en del sending av e post
Mye variasjon. Alle har vært positive og alle har hatt stå på vilje for å få et best mulig resultat. Vi hadde nok spart oss for litt arbeid om vi hadde hatt litt mer tillit til hverandres sluttskrivningsarbeid, men det er jo ett gruppearbeid så det får vi heller ta opp til vurdering ved neste gruppearbeid.

Alt i alt så har jeg lært mye, men jeg må jo også si at; godt hva som er gjort Nye utfordringer venter:)

NR 3. SPRÅK 10.11.08

Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv, og allerede i spedbarnsalder starter utviklingen av ulike ”lyder” og en ser fort at barnet prøver å kommunisere med omverden. Videre går det stort sett steg for steg med tydeligere ord og etter hvert som ordforrådet øker begynner barna å sette sammen ord til setninger. Språket vårt er nært knyttet til vår identitet og tilhørigheten i et fellesskap. Uten et funksjonelt språk kan det være vanskelig å være aktiv i sosiale sammenhenger.

Språket har to hovedfunksjoner. For det første er det et verktøy i kommunikasjon mellom mennesker, som gir oss uendelig mange muligheter til dialog og samspill. Vi kan snakke sammen, vi kan skrive til andre, vi kan motta og gi beskjeder, Vi kan kommunisere via tegnspråk for den som ikke hører og vi kan kommunisere via blindeskrift for den som ikke ser. Språket er således både et muntlig, et skriftlig, et motorisk og et taktilt anliggende, og hver av formene byr på sine utfordringer både utviklingsmessig og læringsmessig.( Imsen 2006)
Språket har for det andre en individuell funksjon som redskap for læring og tenkning. Språket spiller en rolle i innkoding, lagring og strukturering av informasjon, og det er viktig for utvikling av tankeprosessen. Språket hjelper oss til å holde orden og mening i en kaotisk omverden. (Imsen 2006)
Når barna kommer på skolen er det viktig at de har utviklet et ”godt” språk for å kunne oppleve læring og mestring i den ordinære undervisningen. Mye av det som skjer i skolen er basert på språklige aktiviteter og hovedvekten av lærerens formidling skjer gjennom verbal kommunikasjon.
Språklig koding utgjør et viktig ledd i læringsprosessen, og det er et effektivt og rasjonelt redskap for tenkning og kognitiv utvikling. En pedagodisk konsekvens av dette blir at språkstimulering blir veldig viktig i oppveksten til barna. Språk er veldig forskjellig, og det finns tusenvis av ulike språk rundt om i verden. Innenfor landegrensene finnes det mange ulike dialekter og sosiolekter. Dialekt er språkvariasjon på tvers av geografisk sted og sosiolekt er en språkvariant som knyttes til en spesiell sosial klasse.( Imsen 2006 )
Det er viktig som lærer å bruke et språk som elevene forstår. I samtale med elevene må vi gi rom for at elevene får snakke og verbalisere det de har å si på sitt språk og med en symbolbruk som for dem er kjent. (Limstrand 2006 ) Som lærere er vi pålagt ved lov å vise respekt for elevens talemål. Elevene har rett til å bruke sin egen dialekt i skolen, men samtidig skal vi lære dem opp i et normalisert skriftspråk som for de fleste er annerledes enn talemålet. (Imsen 2006 )


Det finnes ingen standarteori som beskriver hvordan barn lærer seg talespråket. Som lærer er det viktig å få en bred teoretisk referanseramme slik at en får en god forståelse av hva som er ”normal” språklig utvikling og hva som tyder på språklige avvik. Det er viktig for barna at vi som lærere ser der det er avvik og behov for ekstra tiltak, slik at eleven får den språklige utviklingen de skal ha, og har krav på å få hjelp til om det trengs.
For å få en slik innføring i språkutvikling kan boken ”Barns språk” være et godt grunnlag. (Tetzchner mfl 1993) være et godt grunnlag. (Elevsiden.no)
Når det gjelder de mest vanlige teoriene som forsøker å beskrive å forstå språkutvikling blir det nevnt:

Psykodynamisk teori
Læringsteori
Nativistisk teori
Sosialkonstruktivisme


Psykodynamisk teori:
Fremtredende psykodynamiske teoretikere som Sigmund Freud. Jaques Lacan og Donald Winnicott er ikke opptatt av språkutvikling i egentlig forstand.(Tetchner m.fl 1993) De ser på språkutvikling som en del av barnets sosiale vekst og personlighets utvikling. Psykodynamisk teori har derfor vært opptatt av språket som en ego-utviklende ferdighet hos små barn.(Elevsiden.no)




Læringsteori:

Innenfor den læringsteoretiske, eller behavioristiske tradisjonen, blir språkutvikling vurdert på linje med all annen læring; gjennom imitasjon, handling og betinging. Barn lærer seg språk ved å ”herme” etter de voksnes språk. Barnets forsøk med språket, språkadferden, blir forsterket, betinget, gjennom at omgivelsene, foreldre, de de snakker med osv, gir positiv respons på ”rett” språkbruk.
Språklæring mener f.eks Skinner(1957) bygges opp av språklige byggesteiner knyttet sammen av betingede assosiasjoner mellom språkmodellen(stimulus) og språkhandling (respons), eller mellom barnets språklige aktiviteter og omgivelsenes reaksjoner på disse.(Elevsiden.no)


Nativistisk teori:
Nativistene mener at barn er programert for å lære seg språk fra fødselen av. Den fremtredende språkforsker Naom Chomsky (1959) mener at språkutvikling er like naturlig for menneskene som motorisk utvikling. Språkevnen blir sett på som en spesifikk og avgrenset ”modul” som altså er forutbestemt. Oppdragelsen, sosiale og kulturelle faktorer blir sett på som forhold som bare realiserer noe som ligger latent i barnets natur.(Elevsiden.no)


Sosialkonstruktivisme:
Den sentrale tanken innenfor den sosialkonstruktivistiske tankegangen er at språket er et kulturelt redskap som utvikles gjennom møte med andre mennesker. Språkutviklingen skjer derfor innenfor en sosial og kulturell sammenheng. Språklig utvikling skjer ved at barnet forsøker å gjøre de ulike sosiale språkspillene til sitt eget, gjennom å omforme eller transformere ulike språklige aktiviteter som er gjort sammen med andre, mer kompetente, språkbrukere (internalisere språket). De voksnes rolle i språklæringen, er å ha en støttefunksjon i forhold til barnas språklige forsøk. Det blir med andre ord bygget et stillas rundt barnas språklige aktiviteter gjennom daglig språklig samhandling(Elevsiden.no).

SPRÅKVANSKER:
Språkvansker er en av de vanligste henvisningsgrunnene til at PPT blir kontaktet i førskolealder. Det er ca 5-7% av alle barn som har språkvansker.(Statped.)
Barn som har språkvansker er en sammensatt gruppe, men det er veldig sjeldent at barn er helt språkløse når de begynner på skolen. De barna som har en naturlig forsinkelse på språket utvikler ofte gode språkferdigheter i førskolealder.
Barn med spesifikke språkvansker kan deles inn i tre hovedgrupper alt etter hva de har størst problemer med.

Fonologiske språkvansker:
Disse barna har problemer med å tilegne seg lydsystemet, dvs at de har problemer med å uttale ord riktig. Barna vil være vanskelige å forstå, men de har ikke selv problemer med å forstå andre. De har et aldersadekvat ordforråd og god setningsoppbygning. Prognosene for disse barna er gode og de fleste får ”fonologien” på plass i tidlig skolealder.(Statped.)

Ekspressive språkvansker:
Dette er en større vanske enn rene fonologiske vansker. Disse barna har problemer med hele språksystemet, og ikke bare lydene. De har vansker med å tilegne seg bøyningssystemet og setningsoppbygningen (syntaksen), og de har oftest et dårlig ordforråd.(Statped.)

Ekspressive og reseptive språkvansker:
Dette er den alvorligste formen for språkvansker. Disse barna har ikke bare problemer med å uttrykke, men de har også problemer med å forstå hva andre sier. Mange i denne gruppen får lese og skrivevansker, og selv når de har utviklet en god leseteknikk har de problemer med å forstå innholdet. Dette er som oftest ikke en vanske som går over, og de som er rammet kan slite med språkforståelsesproblemer hele livet. (Statped.)

Språk er kommunikasjon og det er veldig viktig at barn med forsinket språkutvikling blir oppmuntret til å bruke språket aktivt. Det finnes ingen hokuspokustiltak for elever med forsinket språkutvikling, men det er veldig viktig å ha fokus på det, og at de som hjelper eleven, lærer, foreldre osv legger til rette for samtale og andre språklige aktiviteter.
All språklig virksomhet vil bidra til å øke ordforrådet både hos elever med ”normal” språklig utvikling og for de som har forsinket språkutvikling.



Aktiviteter:
Ulike aktiviteter som kan bidra til å utvikle et bedre språk er;

Spill, memory, lotto osv
Rollelek, spille dukketeater med fingerdukker, leke butikk, snakke i telefon osv
Lesing, lesekrok som består av bøker med mange bilder i, bøkene blir grunnlag for
Samtale.
Språkverksted, består av fem esker med ulike spill. Rimspill, samme første lyd. Språklyd spill, sammensatte ord og kommunikasjon spill. Læreren fungerer som igangsetter og veileder på språkverkstedet.
Her er det fantasien og kreativiteten som setter grenser for hvor mange ulike aktiviteter vi kan finne på for å få økt språklig aktivitet.

Dette er et tema jeg vil anbefale andre å lese mer om, det er så mye mer enn de punktene jeg har tatt med her.


Kilder:

Imsen Gunn 2006,"elevens verden". Universitetsforlaget

Limstrand Kirsten Margrethe 2006,"elevsamtalen". Fagbokforlaget

http://www.elevsiden.no/

http://www.statped.no/

NR 2. KLASSEMILJØ 22.10.08

Dette er noe jeg synes er viktig både for lærer og elev. Jeg tror et godt klassemiljø fremmer læring hos elevene og gjør at lærerne vil yte det lille ekstra. Læreren og elevene tilbringer mange timer sammen på skolen, så trivsel i hverdagen er nødvendig. Det kommer ikke noe godt ut av at lærer eller elev mistrives og helst vil holde seg hjemme. Derfor har jeg valgt å finne ut mer om klassemiljø og hvordan en arbeider for å få et godt klassemiljø.

En viktig oppgave for skolen er å formidle allmennkunnskap. En annen og vel så viktig oppgave er at skolen skal bidra til å oppdra elevene. Det innebærer at skolen må arbeide med normer, verdier og holdningsdannelse på det personlige planet. Blant annet skal skolen bidra til den sosiale oppdragelsen, noe som innebærer at den skal lære elevene hvordan de skal oppføre seg og forholde seg til hverandre som medmennesker og samfunnsmennesker. Skolen skal formidle respekt og toleranse.( Imsen,2006)

I utgangspunktet er det foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna men skolen skal fungere som "hjemmets forlengende arm". I dette arbeidet med både å oppdra elevene og å formidle hunnskap må skolen stille krav til elevene. Elevene må følge de reglene som skolen og lærerne har bestemt. Skolen er et komplisert "minisamfunn" der mange og ulike personer skal fungere sammen og finne seg til rette. Det er ganske vesentlig at klassen som et "minisamfunn" fungerer for alle. Her må en også tenke på at elever med spesielle behov også skal delta så langt mulig i den ordinære undervisningen og klassesituasjonen. Det innebærer at undervisningen og skoledagen må organiseres både fleksibelt og variert, slik at alle kan finne seg til rette og få et meningsfylt tilbud innenfor rammen av et faglig og sosialt fellesskap.( Imsen, 2006). Trivsel henger sammen med læring.

Grunnholdningene til elevene står sentralt om vi skal lykkes i å skape et godt miljø. Når vi greier å skape trivsel, tillit, utvikle elevenes positive selvfølelse, får en åpen , gjennsidig kommunikasjon og etablerer gode normer for læring, ja da er vi på riktig spor!! En må være klar over at denne prosessen er innviklet og det byr nok på problemer, men det kan også gi store muligheter. Det er nok enklere å beskrive hvordan et godt klassemiljø er enn å arbeide med det i praksis.
Det er mange faktorer som skal fungere og som er med på å skape et godt klassemiljø.( Miljøet i klassen 1984)
Det er læreren som er lederen i gruppen. Læreren skal ha autoritet, men ikke være autoritær. Det å være en god lærer krever en rekke ulike kvalifikasjoner.

1. Fagkunnskap;
Læreren må ha kunnskaper som går både i bredden og i dybden, og som er så variert at de kan gis en form som passer for elevens alder og utviklingstrinn.

2. Skolens materiell og strukturer;
Læreren må kjenne både "kjøreregler" og "landskapet" han eller hun skal arbeide i. Dette innebærer kunnskap om skolens oppbyggning og regelverk, ledelse- og styringssystemer, skolens indre organisering, læreplaner,lærebøker og andre læremiddler osv.

3. Formell pedagogisk kunnskap;
Med dette så menes kunnskap og visjoner om undervisnings-og læringsprosesser. Hvordan barn utvikler seg, hvordan de lærer og hvordan omgivelsene påvirker de.

4. Praktisk kunnskap;
Dette er tileignelsen av alle de praktiske knep og rutiner som lærere etterhvert lager seg. Det er praktisk erfaring som gjennspeiler seg i lærerens handlinger, noe som er vanskelig å uttrykke i ord.

Dette er ingen oppskrift på å lykkes som god lærer, men gode kjøreregler som danner et godt utgangspunkt. Det er viktig å ha en basis av kunnskaper og teknikker , men en må også kunne løsrive seg fra disse og skape noe helt nytt i samværet med elevene i den pedagogiske situasjonen.( Imsen 2006) Ingen elever, lærerer eller skoledager er like og en må ta de ulike situasjonene som de kommer.

GRUPPEUTVIKLING
.


Alle elevene i en klasse er med på å forme klassemiljøet. Hvordan eleven er, modenhet,interesser, temperament, personlige problemer og ressurser, osv. Alt dette er med på å påvirke klassemiljøet. Svært ofte er det noen elever som er lederne for de andre elevene. Disse elevene har stor inflytelse, noen ganger vet eleven det og andre ganger vet de det ikke. Etter å ha snakket med erfarne lærerer, har denne elevens( lederen) holdninger stor betydning på klassemiljøet. Har den eleven interesse av skole og er positiv til læring og skolesituasjonen, er det med på å dra klassen i en positiv retning for klassemiljøet. På den andre siden er ledereleven negativ til skole, lekser og det som generellt sett skjer i skoledagen, er det med på å skape en negativ trend i klassemiljøet,og læreren får en tyngre vei å gå når det gjelder å skape et positivt og godt klassemiljø. Dette synes eg er litt interessane erfaringer gjort av lærerer.
Det finnes ulike teorier om gruppeutvikling, jeg velger å ta litt fra teorien til Gibbe.
Gibbes teori om gruppeutvikling er meget anvendelig i klassesammenheng. Gibbe hevder at grupper utvikler modenhet bare når det er åpenhet og tillit i gruppen. Hvis denne åpenheten og og tilliten ikke er utviklet, vil det heller ikke skapes et miljø hvor den enkelte kan utvikle seg selv. Gibbes teori presenterer fire trinn i gruppeutvikling.


1. Elevene er mest opptatt av å bli akseptert av de andre på gruppen.

2. Her tenker elevene mindre på seg selv og mer på hvordan gruppen skal fungere. Viktig i denne fasen er at alle føler at de "eier" fellesskapet og har "eierforhold" til hva gruppen vedtar og gjør.

3.Tredje trinn kjenneteines ved utarbeiding av mål for den enkelte som del av gruppens mål. I denne fasen er det viktig at den enkelte har følelsen av å lykkes og føler seg i stand til å løse sin oppgave. Det settes mål,og det utvikles normer for hvordan gruppen skal fungere.

4. Den fjerde fasen betegnes som det trinn i utviklingen da gruppemedlemmene føler de har kontrollen selv, og har frihet til å utvikle seg innenfor rammen av de mål de har satt seg.

Hva elevene føler for klassekameratene og læreren, spiller en stor rolle i arbeidet med å utvikling av et godt klassemiljø. For læreren er det viktig å analysere og kartlegge hvor klassen står i utviklingen. Gibbe har også utviklet en modell for hvordan en kan vurdere hvilket trinn den aktuelle klassen er kommet til. Jeg går ikke nærmere inn på den modellen her.





Praktisk til bruk i klasserommet:

Det sosiale mønsteret i klassen utvikles fra dag en, og kan være vanskelig og snu senere dersom utviklingen går i "feil" retning. Når en begynner med en klasse kan det være lurt å bruke en del tid på de sosiale prosessene og arbeide målrettet for å skape gode sosiale relasjoner mellom elevene. En bruker tid på ulike aktiviteter der en forsøker å skape et inkluderende miljø som består av en "vi gruppe" der ingen blir holdt utenfor. Det er viktig å forsøke å få alle på "banen", så fort som mulig, gjennom inkluderende arbeidsmåter, uformelle samtaler, turer, klassemøter og felles aktiviteter(Ogden 2004). Dette kan være ledd som er med på å skape positive fellesskapsopplevelser for klassen.

En annen ting som kan være lurt er å lage klasseregler. Her er det viktig at elevene får være med å bestemme hvilke regler en skal ha. Elevene har lettere for å godta reglene når de har vært med på å lage de selv enn å bli påtvunget ett sett med regler. Her må en ikke ha for mange regler og heller bytte ut eller legge til etterhvert som en ser hva som fungerer. Har en klasse en regel på å komme fortere til ro etter friminuttene, vil det være til stor hjelp om en tar tiden, slik at de vet hvor lang tid de bruker og kan konkurere med klokka om å redusere tiden.
Jeg tror nok også at møbleringen av klasserommet kan ha innvirkning på elevene. Det må være et rom de føler seg "hjemme" i. At de er med på å dekorere veggene med egenproduserte ting for eksempel.

En må ha variasjon i arbeidsoppgavene og dagene, slik at en treffer de ulike elevene med jevne mellomrom. Samtidig må en ha rutiner slik at elevene er litt forberedt og vet hvordan det pleier å være når de spiser nisten sin for eksempel.
Vi vet at kroppsspråk og muntlig kommunikasjon har stor innvirkning. En må fokusere på det positive og en må innvolvere elevene i samtaler.

Jeg har lært mye av å lese om dette emnet, og det viktigste er vel at et godt klassemiljø gir et godt læringsmiljø, som igjen gir flinke elever og fornøyde lærerer. Kan vel ikke bli bedre enn det:) Då gjennstår det bare å prøve det ut i det
virkelige liv, tvi og jeg håper noen lærte noe av dette. Helt til slutt, jeg lurer litt på hva lærerne mener når de sier de har en kjekk klasse, går det på miljøet i klassen? Kanskje jeg får spør om det på neste foreldremøte eller?!


Kilder:

Grue, E,(1984) hefte; miljøet i klassen,

Imsen,G,(2006) elevens verden, Universitetsforlaget.

Ogden, T (2004) kvalitets skolen.

NR 1. TILPASSA OPPLÆRING OG SPESIAL UNDERVISNING

Dette er et tama som eg syns er veldig spennende og har derfor valgt å prøve å gå litt dypere inn i stoffet, og da spesielt med tanke på småskolen.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp som gjeld samtlige elever i norsk skole.Tilpasset opplæring innebærer at alle elever har rett til opplæring i samsvar med egne evner og forutsettninger og gjeld for grunnskole så vel som videregående. Skolen skal ta hensyn til alle sider ved eleven. Tilpasset opplæring er tosidig , og innebærer både elevens læring og lærerens tilrettelegging. Når disse to sidene er i samsvar er opplæringen tilpasset.( Ekeberg/ Holmberg)

I den generelle delen av læreplanen står det at opplæringen skal møte barn, unge og voksne på deres egne villkår og samtidig føre de inn i grenselandet der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner.Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff men også alderstrinn og utviklingsnivå til den enkelte eleven og den sammensatte klassen.
Tilpasset og inkluderende opplæring har gjennom mange år vært et aktuelt tema i skolen. Allerede i Mønsterplan for grunnskolen fra 1974 ble differensiering fremhevet som et viktig tiltak i skolen. Begrepet differensiering innebærer "å gjøre forskjellig" eller dele opp i ulike grupperinger for å tilpasse til mangfoldet i gruppen (Lyngsnes/Rismark) Å differensiere undervisningen er en måte å arbeide på for å legge til rette for tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring og undervisning

Tilpasset opplæring innebærer ikke at all undervisning individualiseres, men at det tas hensyn til den enkelte elevs erfaringer og bakgrunn når læringsarbeidet tilrettelegges.(Lyngsnes/Rismark) Lærerne står overfor store utfordringer når prinsippet om tilpasset opplæring skal realiseres. Det finnes ingen enhetlig teori eller fremgangsmåte om hvordan tilpasset opplæring kan gjennomføres i praksis.
Etter reform 94 ble det gjennomført et omfattende differensieringsprosjekt for å finne frem til og praktisere arbeidsmåter som bidrar til at den enkelte elev i størst mulig grad får en tilpasset opplæring.( Ogden) Tiltak som ble utprøvd gjennom dette prosjektet omfattet blant annet:

a) Alternative organisatoriskemodeller for skoleåret, skoleuken eller skoledagen.
b) Lærings og veiledningsbaser ved skolen.
c) Varierende elevgrupper gjennom skoleuken.
d) Utvidelse av læringsarenaen
e) Nye yrkeskategorier i skolen
f) Alternative undervisningsmetoder, som ansvars- eller arbeidsbasert læring, ansvar
for egen læring, samarbeidslæring, prosjekt- og temabasert læring.
g) IKT som redskap for å differensiere opplæringen.

Evaluering etter disse tiltakene viser at det ikke er en arbeidsmåte som utmerker seg blandt de arbeidsmetodene og organiseringsformene som ble utprøvd.Det var imidlertid en sammenheng mellom motivasjon og lærelyst hos elevene og kjennskap til opplæringens mål, og varierte arbeidsformer ga mer læringsaktive elever. Lærerens kompetanse i differensiering og elevenes aktive deltagelse i opplæringen ble ansett som nøkkelen til suksess.( Ogden) Det er viktig med stor kreativitet og fleksibilitet i organisering og gjennomføringen av undervisningen. Det viktigste bindeleddet mellom gode idder, god planlegging, effektiv og variert undervisning er at læreren har kompetanse både fagmessig og på hvilket nivå de ulike elevene befinner seg. Dette er en stor utfordring for lærerne.


Ordinær og spesial undervisning

Ordinær undervisning er betegnelsen på den undervisning som legges opp og gjennomføres med tanke på at det store flertallet skal få et godt faglig utbytte. ( Ekeberg/Holmberg)
Spesialundervisning får de elevene som har behov for særskilt tilrettelegging, slik at de sikres retten til likeverdig opplæring. Det er når eleven har så dårlig utbytte av det ordinære undervisningstilbudet at opplæringen ikke kan anses likeverdig, at eleven har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning kjenneteines ved at den gis til den enkelte eleven etter sakkyndig uttalelse og enkeltvedtak. (Ekeberg og Holmberg) Ansvaret for en slik vurdering ligg hos den pedagogisk- psykologiske tenesten. Hver kommune og fylkeskommune er i følge §5-6 i opplæringsloven pålagt å ha en pedagogisk-psykologisk teneste(PPT) som skal hjelpe skolene i dette arbeidet.

Hvordan spesialundervisningen skal organiseres vil til dels være avhengig av skolens tilbud for denne elevgruppen, elevens behov og ønsker fra eleven og elevens foreldre. Her blir det store forskjeller fra skole til skole, kommune til kommune og fylke til fylke. Det er stor diskusjoner om alle som har rett på spesialundervisning får det de treng. Noen elever får assistent noen timer eller dager i uken, men det skjer og at denne assistenten blir brukt som hjelpelærer for hele klassan og at den eleven som skulle ha ekstra hjelp i timene blir stillt på lik linje med resten av klassen. Da er det en svikt i systemet.
Noen praktiserer med å ta enkelte elever eller små grupper ut av klassen og undervise disse i egne rom. Spesialundervisningen kan og bør i mange tilfeller organiseres inne i klassen. Det bør være et overordnet mål å opprettholde faglig og sosial tilhørighet i klassen og en bør tenke godt gjennom organiseringen av spesialundervisningen.

På sitt beste kan spesialundervisningen opprettholde tilknyttningen og fellesskapet med klassen, gi optimale utfordringer og tilstrekkelig støtte under læringsarbeidet. Elever som har lærevansker som gjør at de ikke kan følge den ordinære opplæringen bør slippe unødig tilkortkomming i form av faglige og sosiale nederlag.(elevsiden.no)

På den andre siden kan spesialundervisning føre til stigmatisering og utstøtting av de svakeste elevene. Elever som får spesialundervisning kan lett oppfatte seg selv og bli oppfattet av medelever som "dumme og tapere" i klassen. En fare ved at elever stadig blir tatt ut av klassen er at de kan gå glipp av verdifull kunnskap som de trenger i sin videre opparbeiding av kunnskap, siden den individuelle opplæringsplanen ofte har et annet innhold enn den ordinære opplæringen.

Dette har vært et interessant emne å fordype seg i. Jeg har fått lest og lært mye, og jeg håper at dere også har lært litt:) Jeg kan anbefale dere å lese litt i forskningsrapport nr. 62, om tilpasset opplæring av Bachmann og Haug.
Som fremtidige lærerer er det veldig viktig å ha fokus på tilpasset opplæring og ha et våkent blikk for de elevene der vi kanskje må gå inn med spesialundervisning.

Kilder:

Elevsiden.no

Ekeberg,T R og Holmberg, J B ( 2004)
"Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle" Oslo: Universitetsforlaget.

Forskningsrapport nr 62.
Bachmann,K og Haug,P (2006)
" forskning om tilpassa opplæring". Høgskulen i Volda.

Kunnskapsløftet (2006)
Kunnskapsløftet- fag og læreplaner. Tilgjengelig fra utdanningsdirektoratet.

Lyngsnes, K og Rismark, M (2007)
"Didaktisk arbeid" Oslo: Universitetsforlaget.

Ogden, T (2004)
"Kvalitetsskolen" Gyldendal Norsk Forlag.