NR 2. KLASSEMILJØ 22.10.08

Dette er noe jeg synes er viktig både for lærer og elev. Jeg tror et godt klassemiljø fremmer læring hos elevene og gjør at lærerne vil yte det lille ekstra. Læreren og elevene tilbringer mange timer sammen på skolen, så trivsel i hverdagen er nødvendig. Det kommer ikke noe godt ut av at lærer eller elev mistrives og helst vil holde seg hjemme. Derfor har jeg valgt å finne ut mer om klassemiljø og hvordan en arbeider for å få et godt klassemiljø.

En viktig oppgave for skolen er å formidle allmennkunnskap. En annen og vel så viktig oppgave er at skolen skal bidra til å oppdra elevene. Det innebærer at skolen må arbeide med normer, verdier og holdningsdannelse på det personlige planet. Blant annet skal skolen bidra til den sosiale oppdragelsen, noe som innebærer at den skal lære elevene hvordan de skal oppføre seg og forholde seg til hverandre som medmennesker og samfunnsmennesker. Skolen skal formidle respekt og toleranse.( Imsen,2006)

I utgangspunktet er det foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna men skolen skal fungere som "hjemmets forlengende arm". I dette arbeidet med både å oppdra elevene og å formidle hunnskap må skolen stille krav til elevene. Elevene må følge de reglene som skolen og lærerne har bestemt. Skolen er et komplisert "minisamfunn" der mange og ulike personer skal fungere sammen og finne seg til rette. Det er ganske vesentlig at klassen som et "minisamfunn" fungerer for alle. Her må en også tenke på at elever med spesielle behov også skal delta så langt mulig i den ordinære undervisningen og klassesituasjonen. Det innebærer at undervisningen og skoledagen må organiseres både fleksibelt og variert, slik at alle kan finne seg til rette og få et meningsfylt tilbud innenfor rammen av et faglig og sosialt fellesskap.( Imsen, 2006). Trivsel henger sammen med læring.

Grunnholdningene til elevene står sentralt om vi skal lykkes i å skape et godt miljø. Når vi greier å skape trivsel, tillit, utvikle elevenes positive selvfølelse, får en åpen , gjennsidig kommunikasjon og etablerer gode normer for læring, ja da er vi på riktig spor!! En må være klar over at denne prosessen er innviklet og det byr nok på problemer, men det kan også gi store muligheter. Det er nok enklere å beskrive hvordan et godt klassemiljø er enn å arbeide med det i praksis.
Det er mange faktorer som skal fungere og som er med på å skape et godt klassemiljø.( Miljøet i klassen 1984)
Det er læreren som er lederen i gruppen. Læreren skal ha autoritet, men ikke være autoritær. Det å være en god lærer krever en rekke ulike kvalifikasjoner.

1. Fagkunnskap;
Læreren må ha kunnskaper som går både i bredden og i dybden, og som er så variert at de kan gis en form som passer for elevens alder og utviklingstrinn.

2. Skolens materiell og strukturer;
Læreren må kjenne både "kjøreregler" og "landskapet" han eller hun skal arbeide i. Dette innebærer kunnskap om skolens oppbyggning og regelverk, ledelse- og styringssystemer, skolens indre organisering, læreplaner,lærebøker og andre læremiddler osv.

3. Formell pedagogisk kunnskap;
Med dette så menes kunnskap og visjoner om undervisnings-og læringsprosesser. Hvordan barn utvikler seg, hvordan de lærer og hvordan omgivelsene påvirker de.

4. Praktisk kunnskap;
Dette er tileignelsen av alle de praktiske knep og rutiner som lærere etterhvert lager seg. Det er praktisk erfaring som gjennspeiler seg i lærerens handlinger, noe som er vanskelig å uttrykke i ord.

Dette er ingen oppskrift på å lykkes som god lærer, men gode kjøreregler som danner et godt utgangspunkt. Det er viktig å ha en basis av kunnskaper og teknikker , men en må også kunne løsrive seg fra disse og skape noe helt nytt i samværet med elevene i den pedagogiske situasjonen.( Imsen 2006) Ingen elever, lærerer eller skoledager er like og en må ta de ulike situasjonene som de kommer.

GRUPPEUTVIKLING
.


Alle elevene i en klasse er med på å forme klassemiljøet. Hvordan eleven er, modenhet,interesser, temperament, personlige problemer og ressurser, osv. Alt dette er med på å påvirke klassemiljøet. Svært ofte er det noen elever som er lederne for de andre elevene. Disse elevene har stor inflytelse, noen ganger vet eleven det og andre ganger vet de det ikke. Etter å ha snakket med erfarne lærerer, har denne elevens( lederen) holdninger stor betydning på klassemiljøet. Har den eleven interesse av skole og er positiv til læring og skolesituasjonen, er det med på å dra klassen i en positiv retning for klassemiljøet. På den andre siden er ledereleven negativ til skole, lekser og det som generellt sett skjer i skoledagen, er det med på å skape en negativ trend i klassemiljøet,og læreren får en tyngre vei å gå når det gjelder å skape et positivt og godt klassemiljø. Dette synes eg er litt interessane erfaringer gjort av lærerer.
Det finnes ulike teorier om gruppeutvikling, jeg velger å ta litt fra teorien til Gibbe.
Gibbes teori om gruppeutvikling er meget anvendelig i klassesammenheng. Gibbe hevder at grupper utvikler modenhet bare når det er åpenhet og tillit i gruppen. Hvis denne åpenheten og og tilliten ikke er utviklet, vil det heller ikke skapes et miljø hvor den enkelte kan utvikle seg selv. Gibbes teori presenterer fire trinn i gruppeutvikling.


1. Elevene er mest opptatt av å bli akseptert av de andre på gruppen.

2. Her tenker elevene mindre på seg selv og mer på hvordan gruppen skal fungere. Viktig i denne fasen er at alle føler at de "eier" fellesskapet og har "eierforhold" til hva gruppen vedtar og gjør.

3.Tredje trinn kjenneteines ved utarbeiding av mål for den enkelte som del av gruppens mål. I denne fasen er det viktig at den enkelte har følelsen av å lykkes og føler seg i stand til å løse sin oppgave. Det settes mål,og det utvikles normer for hvordan gruppen skal fungere.

4. Den fjerde fasen betegnes som det trinn i utviklingen da gruppemedlemmene føler de har kontrollen selv, og har frihet til å utvikle seg innenfor rammen av de mål de har satt seg.

Hva elevene føler for klassekameratene og læreren, spiller en stor rolle i arbeidet med å utvikling av et godt klassemiljø. For læreren er det viktig å analysere og kartlegge hvor klassen står i utviklingen. Gibbe har også utviklet en modell for hvordan en kan vurdere hvilket trinn den aktuelle klassen er kommet til. Jeg går ikke nærmere inn på den modellen her.





Praktisk til bruk i klasserommet:

Det sosiale mønsteret i klassen utvikles fra dag en, og kan være vanskelig og snu senere dersom utviklingen går i "feil" retning. Når en begynner med en klasse kan det være lurt å bruke en del tid på de sosiale prosessene og arbeide målrettet for å skape gode sosiale relasjoner mellom elevene. En bruker tid på ulike aktiviteter der en forsøker å skape et inkluderende miljø som består av en "vi gruppe" der ingen blir holdt utenfor. Det er viktig å forsøke å få alle på "banen", så fort som mulig, gjennom inkluderende arbeidsmåter, uformelle samtaler, turer, klassemøter og felles aktiviteter(Ogden 2004). Dette kan være ledd som er med på å skape positive fellesskapsopplevelser for klassen.

En annen ting som kan være lurt er å lage klasseregler. Her er det viktig at elevene får være med å bestemme hvilke regler en skal ha. Elevene har lettere for å godta reglene når de har vært med på å lage de selv enn å bli påtvunget ett sett med regler. Her må en ikke ha for mange regler og heller bytte ut eller legge til etterhvert som en ser hva som fungerer. Har en klasse en regel på å komme fortere til ro etter friminuttene, vil det være til stor hjelp om en tar tiden, slik at de vet hvor lang tid de bruker og kan konkurere med klokka om å redusere tiden.
Jeg tror nok også at møbleringen av klasserommet kan ha innvirkning på elevene. Det må være et rom de føler seg "hjemme" i. At de er med på å dekorere veggene med egenproduserte ting for eksempel.

En må ha variasjon i arbeidsoppgavene og dagene, slik at en treffer de ulike elevene med jevne mellomrom. Samtidig må en ha rutiner slik at elevene er litt forberedt og vet hvordan det pleier å være når de spiser nisten sin for eksempel.
Vi vet at kroppsspråk og muntlig kommunikasjon har stor innvirkning. En må fokusere på det positive og en må innvolvere elevene i samtaler.

Jeg har lært mye av å lese om dette emnet, og det viktigste er vel at et godt klassemiljø gir et godt læringsmiljø, som igjen gir flinke elever og fornøyde lærerer. Kan vel ikke bli bedre enn det:) Då gjennstår det bare å prøve det ut i det
virkelige liv, tvi og jeg håper noen lærte noe av dette. Helt til slutt, jeg lurer litt på hva lærerne mener når de sier de har en kjekk klasse, går det på miljøet i klassen? Kanskje jeg får spør om det på neste foreldremøte eller?!


Kilder:

Grue, E,(1984) hefte; miljøet i klassen,

Imsen,G,(2006) elevens verden, Universitetsforlaget.

Ogden, T (2004) kvalitets skolen.