NR 3. SPRÅK 10.11.08

Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv, og allerede i spedbarnsalder starter utviklingen av ulike ”lyder” og en ser fort at barnet prøver å kommunisere med omverden. Videre går det stort sett steg for steg med tydeligere ord og etter hvert som ordforrådet øker begynner barna å sette sammen ord til setninger. Språket vårt er nært knyttet til vår identitet og tilhørigheten i et fellesskap. Uten et funksjonelt språk kan det være vanskelig å være aktiv i sosiale sammenhenger.

Språket har to hovedfunksjoner. For det første er det et verktøy i kommunikasjon mellom mennesker, som gir oss uendelig mange muligheter til dialog og samspill. Vi kan snakke sammen, vi kan skrive til andre, vi kan motta og gi beskjeder, Vi kan kommunisere via tegnspråk for den som ikke hører og vi kan kommunisere via blindeskrift for den som ikke ser. Språket er således både et muntlig, et skriftlig, et motorisk og et taktilt anliggende, og hver av formene byr på sine utfordringer både utviklingsmessig og læringsmessig.( Imsen 2006)
Språket har for det andre en individuell funksjon som redskap for læring og tenkning. Språket spiller en rolle i innkoding, lagring og strukturering av informasjon, og det er viktig for utvikling av tankeprosessen. Språket hjelper oss til å holde orden og mening i en kaotisk omverden. (Imsen 2006)
Når barna kommer på skolen er det viktig at de har utviklet et ”godt” språk for å kunne oppleve læring og mestring i den ordinære undervisningen. Mye av det som skjer i skolen er basert på språklige aktiviteter og hovedvekten av lærerens formidling skjer gjennom verbal kommunikasjon.
Språklig koding utgjør et viktig ledd i læringsprosessen, og det er et effektivt og rasjonelt redskap for tenkning og kognitiv utvikling. En pedagodisk konsekvens av dette blir at språkstimulering blir veldig viktig i oppveksten til barna. Språk er veldig forskjellig, og det finns tusenvis av ulike språk rundt om i verden. Innenfor landegrensene finnes det mange ulike dialekter og sosiolekter. Dialekt er språkvariasjon på tvers av geografisk sted og sosiolekt er en språkvariant som knyttes til en spesiell sosial klasse.( Imsen 2006 )
Det er viktig som lærer å bruke et språk som elevene forstår. I samtale med elevene må vi gi rom for at elevene får snakke og verbalisere det de har å si på sitt språk og med en symbolbruk som for dem er kjent. (Limstrand 2006 ) Som lærere er vi pålagt ved lov å vise respekt for elevens talemål. Elevene har rett til å bruke sin egen dialekt i skolen, men samtidig skal vi lære dem opp i et normalisert skriftspråk som for de fleste er annerledes enn talemålet. (Imsen 2006 )


Det finnes ingen standarteori som beskriver hvordan barn lærer seg talespråket. Som lærer er det viktig å få en bred teoretisk referanseramme slik at en får en god forståelse av hva som er ”normal” språklig utvikling og hva som tyder på språklige avvik. Det er viktig for barna at vi som lærere ser der det er avvik og behov for ekstra tiltak, slik at eleven får den språklige utviklingen de skal ha, og har krav på å få hjelp til om det trengs.
For å få en slik innføring i språkutvikling kan boken ”Barns språk” være et godt grunnlag. (Tetzchner mfl 1993) være et godt grunnlag. (Elevsiden.no)
Når det gjelder de mest vanlige teoriene som forsøker å beskrive å forstå språkutvikling blir det nevnt:

Psykodynamisk teori
Læringsteori
Nativistisk teori
Sosialkonstruktivisme


Psykodynamisk teori:
Fremtredende psykodynamiske teoretikere som Sigmund Freud. Jaques Lacan og Donald Winnicott er ikke opptatt av språkutvikling i egentlig forstand.(Tetchner m.fl 1993) De ser på språkutvikling som en del av barnets sosiale vekst og personlighets utvikling. Psykodynamisk teori har derfor vært opptatt av språket som en ego-utviklende ferdighet hos små barn.(Elevsiden.no)




Læringsteori:

Innenfor den læringsteoretiske, eller behavioristiske tradisjonen, blir språkutvikling vurdert på linje med all annen læring; gjennom imitasjon, handling og betinging. Barn lærer seg språk ved å ”herme” etter de voksnes språk. Barnets forsøk med språket, språkadferden, blir forsterket, betinget, gjennom at omgivelsene, foreldre, de de snakker med osv, gir positiv respons på ”rett” språkbruk.
Språklæring mener f.eks Skinner(1957) bygges opp av språklige byggesteiner knyttet sammen av betingede assosiasjoner mellom språkmodellen(stimulus) og språkhandling (respons), eller mellom barnets språklige aktiviteter og omgivelsenes reaksjoner på disse.(Elevsiden.no)


Nativistisk teori:
Nativistene mener at barn er programert for å lære seg språk fra fødselen av. Den fremtredende språkforsker Naom Chomsky (1959) mener at språkutvikling er like naturlig for menneskene som motorisk utvikling. Språkevnen blir sett på som en spesifikk og avgrenset ”modul” som altså er forutbestemt. Oppdragelsen, sosiale og kulturelle faktorer blir sett på som forhold som bare realiserer noe som ligger latent i barnets natur.(Elevsiden.no)


Sosialkonstruktivisme:
Den sentrale tanken innenfor den sosialkonstruktivistiske tankegangen er at språket er et kulturelt redskap som utvikles gjennom møte med andre mennesker. Språkutviklingen skjer derfor innenfor en sosial og kulturell sammenheng. Språklig utvikling skjer ved at barnet forsøker å gjøre de ulike sosiale språkspillene til sitt eget, gjennom å omforme eller transformere ulike språklige aktiviteter som er gjort sammen med andre, mer kompetente, språkbrukere (internalisere språket). De voksnes rolle i språklæringen, er å ha en støttefunksjon i forhold til barnas språklige forsøk. Det blir med andre ord bygget et stillas rundt barnas språklige aktiviteter gjennom daglig språklig samhandling(Elevsiden.no).

SPRÅKVANSKER:
Språkvansker er en av de vanligste henvisningsgrunnene til at PPT blir kontaktet i førskolealder. Det er ca 5-7% av alle barn som har språkvansker.(Statped.)
Barn som har språkvansker er en sammensatt gruppe, men det er veldig sjeldent at barn er helt språkløse når de begynner på skolen. De barna som har en naturlig forsinkelse på språket utvikler ofte gode språkferdigheter i førskolealder.
Barn med spesifikke språkvansker kan deles inn i tre hovedgrupper alt etter hva de har størst problemer med.

Fonologiske språkvansker:
Disse barna har problemer med å tilegne seg lydsystemet, dvs at de har problemer med å uttale ord riktig. Barna vil være vanskelige å forstå, men de har ikke selv problemer med å forstå andre. De har et aldersadekvat ordforråd og god setningsoppbygning. Prognosene for disse barna er gode og de fleste får ”fonologien” på plass i tidlig skolealder.(Statped.)

Ekspressive språkvansker:
Dette er en større vanske enn rene fonologiske vansker. Disse barna har problemer med hele språksystemet, og ikke bare lydene. De har vansker med å tilegne seg bøyningssystemet og setningsoppbygningen (syntaksen), og de har oftest et dårlig ordforråd.(Statped.)

Ekspressive og reseptive språkvansker:
Dette er den alvorligste formen for språkvansker. Disse barna har ikke bare problemer med å uttrykke, men de har også problemer med å forstå hva andre sier. Mange i denne gruppen får lese og skrivevansker, og selv når de har utviklet en god leseteknikk har de problemer med å forstå innholdet. Dette er som oftest ikke en vanske som går over, og de som er rammet kan slite med språkforståelsesproblemer hele livet. (Statped.)

Språk er kommunikasjon og det er veldig viktig at barn med forsinket språkutvikling blir oppmuntret til å bruke språket aktivt. Det finnes ingen hokuspokustiltak for elever med forsinket språkutvikling, men det er veldig viktig å ha fokus på det, og at de som hjelper eleven, lærer, foreldre osv legger til rette for samtale og andre språklige aktiviteter.
All språklig virksomhet vil bidra til å øke ordforrådet både hos elever med ”normal” språklig utvikling og for de som har forsinket språkutvikling.



Aktiviteter:
Ulike aktiviteter som kan bidra til å utvikle et bedre språk er;

Spill, memory, lotto osv
Rollelek, spille dukketeater med fingerdukker, leke butikk, snakke i telefon osv
Lesing, lesekrok som består av bøker med mange bilder i, bøkene blir grunnlag for
Samtale.
Språkverksted, består av fem esker med ulike spill. Rimspill, samme første lyd. Språklyd spill, sammensatte ord og kommunikasjon spill. Læreren fungerer som igangsetter og veileder på språkverkstedet.
Her er det fantasien og kreativiteten som setter grenser for hvor mange ulike aktiviteter vi kan finne på for å få økt språklig aktivitet.

Dette er et tema jeg vil anbefale andre å lese mer om, det er så mye mer enn de punktene jeg har tatt med her.


Kilder:

Imsen Gunn 2006,"elevens verden". Universitetsforlaget

Limstrand Kirsten Margrethe 2006,"elevsamtalen". Fagbokforlaget

http://www.elevsiden.no/

http://www.statped.no/