onsdag 8. oktober 2008

NR 1. TILPASSA OPPLÆRING OG SPESIAL UNDERVISNING

Dette er et tama som eg syns er veldig spennende og har derfor valgt å prøve å gå litt dypere inn i stoffet, og da spesielt med tanke på småskolen.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp som gjeld samtlige elever i norsk skole.Tilpasset opplæring innebærer at alle elever har rett til opplæring i samsvar med egne evner og forutsettninger og gjeld for grunnskole så vel som videregående. Skolen skal ta hensyn til alle sider ved eleven. Tilpasset opplæring er tosidig , og innebærer både elevens læring og lærerens tilrettelegging. Når disse to sidene er i samsvar er opplæringen tilpasset.( Ekeberg/ Holmberg)

I den generelle delen av læreplanen står det at opplæringen skal møte barn, unge og voksne på deres egne villkår og samtidig føre de inn i grenselandet der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner.Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff men også alderstrinn og utviklingsnivå til den enkelte eleven og den sammensatte klassen.
Tilpasset og inkluderende opplæring har gjennom mange år vært et aktuelt tema i skolen. Allerede i Mønsterplan for grunnskolen fra 1974 ble differensiering fremhevet som et viktig tiltak i skolen. Begrepet differensiering innebærer "å gjøre forskjellig" eller dele opp i ulike grupperinger for å tilpasse til mangfoldet i gruppen (Lyngsnes/Rismark) Å differensiere undervisningen er en måte å arbeide på for å legge til rette for tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring og undervisning

Tilpasset opplæring innebærer ikke at all undervisning individualiseres, men at det tas hensyn til den enkelte elevs erfaringer og bakgrunn når læringsarbeidet tilrettelegges.(Lyngsnes/Rismark) Lærerne står overfor store utfordringer når prinsippet om tilpasset opplæring skal realiseres. Det finnes ingen enhetlig teori eller fremgangsmåte om hvordan tilpasset opplæring kan gjennomføres i praksis.
Etter reform 94 ble det gjennomført et omfattende differensieringsprosjekt for å finne frem til og praktisere arbeidsmåter som bidrar til at den enkelte elev i størst mulig grad får en tilpasset opplæring.( Ogden) Tiltak som ble utprøvd gjennom dette prosjektet omfattet blant annet:

a) Alternative organisatoriskemodeller for skoleåret, skoleuken eller skoledagen.
b) Lærings og veiledningsbaser ved skolen.
c) Varierende elevgrupper gjennom skoleuken.
d) Utvidelse av læringsarenaen
e) Nye yrkeskategorier i skolen
f) Alternative undervisningsmetoder, som ansvars- eller arbeidsbasert læring, ansvar
for egen læring, samarbeidslæring, prosjekt- og temabasert læring.
g) IKT som redskap for å differensiere opplæringen.

Evaluering etter disse tiltakene viser at det ikke er en arbeidsmåte som utmerker seg blandt de arbeidsmetodene og organiseringsformene som ble utprøvd.Det var imidlertid en sammenheng mellom motivasjon og lærelyst hos elevene og kjennskap til opplæringens mål, og varierte arbeidsformer ga mer læringsaktive elever. Lærerens kompetanse i differensiering og elevenes aktive deltagelse i opplæringen ble ansett som nøkkelen til suksess.( Ogden) Det er viktig med stor kreativitet og fleksibilitet i organisering og gjennomføringen av undervisningen. Det viktigste bindeleddet mellom gode idder, god planlegging, effektiv og variert undervisning er at læreren har kompetanse både fagmessig og på hvilket nivå de ulike elevene befinner seg. Dette er en stor utfordring for lærerne.


Ordinær og spesial undervisning

Ordinær undervisning er betegnelsen på den undervisning som legges opp og gjennomføres med tanke på at det store flertallet skal få et godt faglig utbytte. ( Ekeberg/Holmberg)
Spesialundervisning får de elevene som har behov for særskilt tilrettelegging, slik at de sikres retten til likeverdig opplæring. Det er når eleven har så dårlig utbytte av det ordinære undervisningstilbudet at opplæringen ikke kan anses likeverdig, at eleven har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning kjenneteines ved at den gis til den enkelte eleven etter sakkyndig uttalelse og enkeltvedtak. (Ekeberg og Holmberg) Ansvaret for en slik vurdering ligg hos den pedagogisk- psykologiske tenesten. Hver kommune og fylkeskommune er i følge §5-6 i opplæringsloven pålagt å ha en pedagogisk-psykologisk teneste(PPT) som skal hjelpe skolene i dette arbeidet.

Hvordan spesialundervisningen skal organiseres vil til dels være avhengig av skolens tilbud for denne elevgruppen, elevens behov og ønsker fra eleven og elevens foreldre. Her blir det store forskjeller fra skole til skole, kommune til kommune og fylke til fylke. Det er stor diskusjoner om alle som har rett på spesialundervisning får det de treng. Noen elever får assistent noen timer eller dager i uken, men det skjer og at denne assistenten blir brukt som hjelpelærer for hele klassan og at den eleven som skulle ha ekstra hjelp i timene blir stillt på lik linje med resten av klassen. Da er det en svikt i systemet.
Noen praktiserer med å ta enkelte elever eller små grupper ut av klassen og undervise disse i egne rom. Spesialundervisningen kan og bør i mange tilfeller organiseres inne i klassen. Det bør være et overordnet mål å opprettholde faglig og sosial tilhørighet i klassen og en bør tenke godt gjennom organiseringen av spesialundervisningen.

På sitt beste kan spesialundervisningen opprettholde tilknyttningen og fellesskapet med klassen, gi optimale utfordringer og tilstrekkelig støtte under læringsarbeidet. Elever som har lærevansker som gjør at de ikke kan følge den ordinære opplæringen bør slippe unødig tilkortkomming i form av faglige og sosiale nederlag.(elevsiden.no)

På den andre siden kan spesialundervisning føre til stigmatisering og utstøtting av de svakeste elevene. Elever som får spesialundervisning kan lett oppfatte seg selv og bli oppfattet av medelever som "dumme og tapere" i klassen. En fare ved at elever stadig blir tatt ut av klassen er at de kan gå glipp av verdifull kunnskap som de trenger i sin videre opparbeiding av kunnskap, siden den individuelle opplæringsplanen ofte har et annet innhold enn den ordinære opplæringen.

Dette har vært et interessant emne å fordype seg i. Jeg har fått lest og lært mye, og jeg håper at dere også har lært litt:) Jeg kan anbefale dere å lese litt i forskningsrapport nr. 62, om tilpasset opplæring av Bachmann og Haug.
Som fremtidige lærerer er det veldig viktig å ha fokus på tilpasset opplæring og ha et våkent blikk for de elevene der vi kanskje må gå inn med spesialundervisning.

Kilder:

Elevsiden.no

Ekeberg,T R og Holmberg, J B ( 2004)
"Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle" Oslo: Universitetsforlaget.

Forskningsrapport nr 62.
Bachmann,K og Haug,P (2006)
" forskning om tilpassa opplæring". Høgskulen i Volda.

Kunnskapsløftet (2006)
Kunnskapsløftet- fag og læreplaner. Tilgjengelig fra utdanningsdirektoratet.

Lyngsnes, K og Rismark, M (2007)
"Didaktisk arbeid" Oslo: Universitetsforlaget.

Ogden, T (2004)
"Kvalitetsskolen" Gyldendal Norsk Forlag.

4 kommentarer:

Mona sa...

Hei hei!
jeg synes du har skrevet et godt og lærerikt innlegg. Du har tatt for deg tilpasset opplæring som så absolutt er relevant for vårt fremtidige yrke.
Å tilpasse opplæringa til ein klasse på 25 elever kan ikke være lett. Alle har rett på tilpasset opplæring, men tror du dette blir gjennomført i praksis?
Ellers synes jeg du har mange lufterom og fine bilder som gjorde det lett å lese teksten. Jeg ser at du har glømt å ta med årstall på kildehenvisningene dine så det kan du kanskje rette opp i. :)

heidi sa...

Hei Mona!
Takk for kommentering:)
Ja når jeg tenker på meg selv i situasjonen som skal tilpasse opplæringen til 25 elever så kan jo tanken virke litt skremmende. Det er nok noen lærerer som strever med å tilpasse opplæringen og så er det nok noen lærerer som tar litt lett på oppgaven. Det viktigste slik jeg ser det er at vi tidlig får kjennskap til hvilket nivå de ulike elevene er på, jo bedre vi kjenner elevene jo enklere er det vel å tilpasse undervisningen. Et eksempel fra egne erfaringer er at leksene ofte blir tilpasset, i tre grupper, lett, middels og vanskelig. Dette krever at en må være våken, i og med at elevene stadig er i utvikling og at en ikke helt vet når en elev gjør et sprang i utviklingen sin og kanskje burde få middels oppgaver i stedet for lette?? Mye å tenke på, men et spennende tema og jeg håper du fikk noen svar:)
Heidi

Ingrid Tjøsvoll sa...

Hei Heidi!
Henger meg på Mona og syns det var et lærerikt innlegg som er relevant for vår fremtid som lærere.
Er det bruk av tilpasset opplæring i den klassen du har praksis i? I så fall i hvilken grad?
Lykke til videre med bloggingen Heidi!

Ingrid

heidi sa...

Hei Ingrid!
Takk for tilbakemeldingen.
Ja eg følte jo at det var tanke for tilpassa opplæring i praksisklassen. De brukte Nylund i norsk undervisningen, med varierte arbeidsoppgaver og elevene var delte inn i grupper ut fra sine lese ferdigheter. Alle på samme gruppe fikk like små bøker,som de hadde i leselekse og til å arbeide med på lærerstasjonen. Ellers var leksene både i matematikk og norsk delte i tre nivåer. Det var det eg i første omgang la merke til med tanke på tilpassa opplæring.
Heidi