NR 4. SOSIALISERING 21.11.08

Sosialisering er en prosess der medlemmer av et samfunn lærer sosiale og intellektuelle normer og verdier, gjennom innlemming i sine respektive sosiale roller og samhandling med andre individer. Det mennesket til enhver tid er på et gitt tidspunkt, er resultatet av påvirkningen fra mennesker som omgir vedkommende i familie og nærmiljø, det vedkommende har lest, hørt og sett i massemedier. Sosialisering er prosessen hvor vi tar opp i oss alt vi lærer på tiden fra vi fødes til vi dør. Ved sosialisering lærer menneskene å fungere i et samfunn, og får kjennskap til de regler og verdier som det forventes at man skal følge.

Det skilles mellom primærsosialisering, det er sosialisering i hjemmet, og sekundærsosialisering, det er når sosialiseringen foregår et annet sted enn i hjemmet, for eksempel blant venner, på skolen, i idrettslag eller musikkorps. Denne sosialiseringen foregår gjennom hele livsløpet, og forandrer en persons holdninger etter hvert som vedkommende påvirkes og lærer nye ting og begreper.
Et av sosialiseringens mål, er at de enkelte menneskene skal bli «gode samfunnsborgere». Det vil si at det å skille mellom godt og ond, rett og galt, er en viktig del av sosialiseringa. ( Wikipedia )

Barns oppvekst er preget av innlæring av ferdigheter og kunnskap allerede fra fødselen av. Den personlige utviklingen fra spedbarn og frem mot voksen alder bygger på det grunnlaget som legges tidlig i barneårene. Den tradisjonelle forståelsen er at individets utvikling er kontinuerlig og kumulativ. Det betyr at vi er i stadig utvikling, og at endringene er små og gradvise, samtidig som de bygger på hverandre ( Fauske/ Øia ). Vanligvis vil det ikke skje en reversering av endringene, når vi har lært å gå, sykle eller svømme har vi disse ferdighetene ”i oss”. Komplekse ferdigheter går ikke tilbake til mer enkle ferdigheter så sant ikke noe uforutsett skjer som sykdom eller ulykker.

Når vi ser på utvikling på denne måten kan vi dele utviklingen i to prosesser. Den ener er modning, den biologiske utviklingen og den andre er læring, der en tilegner seg og bearbeider opplevelser og erfaring.
Modning vil si at barn ( individet ) utvikler sine evner og ferdigheter ut fra genetiske forutsetninger, og at individet etter hvert er fullt utviklet. Genene antas å påvirke det som er felles for mennesket, og det som er spesielt for hvert individ.
Læring er en allsidig og mangfoldig prosess der våre genetiske utrustninger legger grunnlaget for, men læring er også veldig avhengig av omgivelsene. Menneskenes individuelle utvikling er et samspill mellom læring og modning. (Fauske/Øia).
Hvor stor relativ betydning de to prosessene har, er det faglig uenighet om. Er det noe vi har lært i pedagogikken så er det at alt kan ses på ulike måter, alt etter hvilke ”briller” vi bruker!



På slutten av 1800 tallet revolusjonerte Charles Darwin forståelsen av menneskets utvikling med sin evolusjonsteori. Evolusjonsteorien er den vitenskaplige forklaringen på hvordan evolusjon ( dannelse og endring ) av arter foregår. ( Wikipedia ) Evolusjonsteorien inneholder blant annet tankene om begrepet ” surrvival of the fittes” ( de sterkeste overlever ), som går ut på at de som er best tilpasset omgivelsene overlever. Han innlemmet mennesket som en del av den organiske verden, og dermed hadde han brutt ned ”gamle” oppfattninger fra antikken og middelalderen om at det var et grunnleggende skille mellom menneske og natur.
Dagens evolusjonsteori er basert på Darwins teorier og komplettert med beslektede og nyere forskning som ikke var kjent for Darwin.

OPPDRAGELSE:
Oppdragelse skal fremme personlig og intellektuell vekst hos barn. Barneoppdragelse er veldig omfattende og en blir stadig stilt ovenfor dilemma om hva som er ”rett” å gjøre, og det er da en ønsker seg en oppskrift å følge. Det finnes ingen oppskrift, barn og voksne er forskjellige, blant annet i forhold til holdninger og grensesetting, så det finnes ikke en måte å oppdra barn på.



Vi kan se at oppdragelsen har forandret seg opp gjennom tidene. Fra gammelt av var oppdragelsen kontrollerende og autoritær, og de voksne såg ikke på barna som likeverdige. Nå derimot blir barna sett på som likeverdige med de voksne, og barna blir sett, hørt og tatt på alvor.
Vi vet at foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen, men skole og offentlige organisasjoner får en stadig større rolle i oppdragelsen av barna. Dette skyldes at foreldre er mer yrkesaktive, og barna er mer og mer borte fra hjemmet, barna går i barnehage, skole, SFO, og ulike fritidsaktiviteter. Foreldrene har mindre tid sammen med barna og da også mindre tid til oppdragelsen. Som en konsekvens av dette må f.eks lærerne og andre voksne som arbeider med barn ta større del i oppdragelsen. Hvilken oppdragelse/ oppvekst barna får gjenspeiler hva elevene har i ”ryggsekken” når de kommer til skolen.



Med omsorgssvikt forstår vi at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare.
Det skilles mellom fysisk mishandling og -omsorgssvikt, og mellom emosjonell mishandling og -omsorgssvikt. Fysisk mishandling finner sted når et barn utsettes for skade ved at det blir slått, sparket, kastet, brent, stukket eller kvalt.
Barn utsettes for fysisk omsorgssvikt når det utsettes for fare på grunn av dårlig ernæring, mangelfull hygiene og påkledning eller utsettes for fare på grunn av manglende tilsyn.
Emosjonell mishandling innebærer at barnet utsettes for verbale angrep eller trusler, eller utsettes for brutale, ikke fysiske straffemetoder som å bli sperret inne i mørket, bli bundet og lignende.
Emosjonell omsorgssvikt finner sted når barnet ikke blir møtt med adekvat interesse, varme og emosjonell støtte, eller er vitne til vold i hjemmet.
Selv om det i noen tilfeller er slik at vanskjøtsel (ignorering) psykologisk er like skadelig som fysisk mishandling, så har ofre for mishandling størst risiko for å utvikle psykologisk uheldige senfølger. Senvirkningene av omsorgssvikt omfattet ofte sammensatte problemer hos dem som blir rammet. Det er alt fra post-traumatisk stressyndrom, subtile psykologiske forstyrrelser, skam, skyld og forstyrrede tanker ( Wikipedia)

Omsorgsvikt kan føre til ulike typer problem opp gjennom livet for barnet. Det kan føre til mobbing, ulike lærevansker, sosiale problem av ulik art og igjen psykiske problem. Det er ufattelig mange barn som får ”svi” ut frå foreldrene sin problem, holdninger og oppførsel.
Psykisk helse : Barns psykiske helse kan være av avgjørende betydning for hele livsløpet. Barndommen er dessverre ikke like rosenrød for alle. Skolen kan spille en viktig rolle i forhold til barns psykiske helse, ikke som behandler, men som faglig og sosial læringsarena. Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet står bak en satsing, som er en del av den statlige Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008). programmene skal gi elevene kunnskap om psykisk helse, kunnskap om det lokale hjelpeapparatet og hvordan en som venn kan hjelpe de som sliter. Noen harde fakta:



*Mellom 150 000 og 200 000 barn og unge i Norge har psykiske problemer, i
Psykisk helse i skolen består av skoleprogrammer som en kan bruke i barneskolen, ungdomskolen og videregående opplæring. Disse følge anslag fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

*Ca. 200.000 barn vokser opp med at mor eller far ruser seg,
90.000 med foreldre som er psykisk syke.

*Det er ofte sammenheng mellom rusmisbruk og psykiske lidelser.

*Mellom 30 og 50 prosent av barn som vokser opp med en mor eller far med psykisk sykdom utvikler selv depresjon før de er 19 år, dersom ikke tiltak settes inn.

*Statistikk fra Rutter og Quintin (1984) anslår at 66% av dem som vokser opp med psykisk syke foreldre blir selv syke; 33% alvorlig syke - 33% mindre alvorlig.

*NIS SINTEF anslår at av de ca 40 000 voksne som til envher tid er innlagt til behandling for psykiske lidelser, er 15 000 barn berørt som pårørende.
Disse barna finnes oftere i statistikken for de som utsetter seg for selvskading eller utvikler rusproblemer.

*De vanligste tilbud som blir igangsatt for risikoutsatte barn er psykoeduktative gruppetilbud, for barn eller voksne. ( Voksne for barn )

Psykisk helse hos elevene kan være vanskelige å oppdage, men problemene og symptonene er mye likt de voksnes problem. Barn har litt vanskeligere å forklare åog å sette ord på følelsene sine. De kan f.eks. ha problem med å skille redsel og sinne.
Viktig å ha kunnskap om dette med tanke på å gjøre skoledagen for den enkelte så god som mulig, de tilbringer store deler av oppveksten på skolebenken. Jeg vil anbefale å gå inn på nettsiden til "Voksne for Barn", der var det mye interessant.


KILDER:

Dolven A, "Kunnskap om oppvekst" (2001) Kommuneforlaget.

Elevsiden: http://www.elevsiden.no/

Fauske H /Øia T, "Oppvekst i Norge"(2003) Abstrakt forlag.

Imsen G, "Elevens verden" (2006) Universitetsforlaget

Voksne for Barn: http://www.vfb.no/

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/hovedside