NR 5 LESE- OG SKRIVEVANSKER 25.11.08

Vi snakker om lese- og skrivevansker når et barn ikke lærer seg å lese og skrive i forbindelse med opplæringen, og/eller dersom utviklingen går sent og eller stagnerer. Lesing og skriving er de mest sentrale ferdigheter elevene lærer i skolen. Det er en tidkrevende og vanskelig prosess, men veldig viktig å mestre for å kunne greie seg som et selvstendig menneske i dagens samfunn.

Ut fra ulike normer og kriterier kan vi for eksempel snakke om svak, middels og god lese- og skriveferdighet. Vi kan også snakke om ulik lese- og skriveferdighet i forhold til hva som er målet med å lese og skrive, for eksempel i en skole- eller arbeidssituasjon, men også i mer sosiale situasjoner. Det vil også være variasjoner i disse ferdighetene som knytter seg til personlige faktorer og forhold, som for eksempel evner, interesser, utdanning, yrke m.m. Svak lese- og skriveferdighet behøver derfor ikke å være ensbetydende med at en person har lese- og skrivevansker. ( Lesesenteret )

Problemene kan være å lære seg bokstavene, læring av bokstavlydene, problemer med å forme bokstavene eller problemer med å skille de fra hverandre. Det er mye å ta hensyn til. Ord, lyder meninger og setninger vi bruker ved muntlig tale skal gjøres om til bokstaver, bokstavkombinasjoner, skrevne ord og setninger. Vi skal kjenne bokstavtegnene og å vite hvilke tegn som hører til hvilke lyder. Vi skal lytte etter språklyder ( fonemer ) og å kunne skille de fra hverandre, og vite hvordan bokstavkombinasjoner settes sammen til ord og setninger. (Imsen)
For noen kan det i stedet eller i tillegg være vanskelig å lære det alfabetiske prinsipp (å knekke den alfabetiske koden), det vil si å oppdage/erfare/forstå at bokstavene forestiller språklyder i talte ord. Først når den alfabetiske koden knekkes, kan vi snakke om en funksjonell bokstavlæring. Denne grunnleggende og funksjonelle bokstavkunnskapen er av betydning for å lære seg både å lese og skrive. ( Lesesenteret )

Lesevansker

Leseprosessen kommer i gang ved at vi har en rekke kognitive, språklige og visuelle prosesser som ”mikses” sammen slik at det vi leser gir oss mening. Disse prosessene blir ofte delt inn i tre del prosesser; avkoding, forståelse og motivasjon.
Avkoding vil si at en kan forbinde bokstav( grafem ) med lyd( fonem ) til ord. En kan si at avkoding representerer den tekniske siden ved leseprosessen. Forståelse den menings skapende delen av prosessen. Forståelsen støttes av generelle språklig kontroll, kunnskapsnivå og metakognitive ferdigheter. Motivasjon er det som gjør at eleven får lyst til å lese og som setter lesingen i gang. ( elevsiden )
I selve leseatferden kan symptomer på vansker være at personen strever med å lese isolerte ord, leser mye feil, gjetter, leser svært sent, leser monotont og teknisk og/eller har vansker med å forstå både ord, setninger, budskap og sammenhenger i teksten. Symptomene kommer spesielt til syne ved lesing av ukjente tekster.
Et symptom på vansker kan også være at leseren fortsetter å lese ord som går igjen i teksten, som om han/hun ikke har sett/lest ordet tidligere. Et tegn på vansker kan derfor også være at lesing og trening ikke har særlig effekt, og at utviklingen går svært sent eller stagnerer. ( Lesesenteret )

I forbindelse med lesevansker er det derfor mange som opplever at de ikke kommer så langt i sin utvikling at de kan lese rett, lett og flytende, samtidig som de kan variere lesemåter og lesetempo etter behov. Dermed kan det også bli vanskeligere for dem å forstå det de leser. Det kan også bli vanskelig å ”kommunisere” med teksten, noe som vil si å kunne integrere egen kompetanse, erfaring og kunnskap i leseprosessen. Utbyttet en har av lesingen – og de leseopplevelsene en får - har like mye å gjøre med hvilke tanker, assosiasjoner, refleksjoner og fantasier leseren selv tilfører i leseprosessen. Personer med lesevansker opplever gjerne å ikke komme så langt i sin utvikling at kommunikasjonsaspektet er ”til stede” i leseprosessen. De har mer enn nok med å konsentrere seg om selve lesingen.

Det er uenighet i lesepedagogikken, om begynneropplæringen, om en bør legge mest vekt på avkodingen eller om en bør fokusere på forståelsen. Det finnes en rekke ulike metoder for dette. De metodene som vektlegger avkoding begynner gjerne med de minste delene i språket. Bokstaver(grafemer), lyder(fonemer) og stavelser, for så å sette dette sammen til ord(syntese). Slike metoder kalles gjerne syntetiske metoder.
Eksempler på slike metoder er:

Stavemetoden
Stavelsesmetoden
Lydmetoden
Lydskriftmetoden

For å lese mer om disse metodene kan en lese ”Mening i tekst” side111.
En metode som har forståelsen og opplevelsen som utgangspunkt kalles gjerne analytiske metoder. De begynner gjerne med hele setninger og ord og etter hvert deles disse opp i mindre deler (analyse).
Eksempler på slike metoder er:
Ordbildemetoden
Setningsmetoden
LTG-metoden
For å lese mer om disse metodene kan en lese ”Mening i tekst” side 113.

En ser at grensene mellom disse to motsatte synene blir svakere og svakere, og det er viktig å ta hensyn til begge prinsippene om en skal hjelpe flest mulig av elevene. Allsidighet og fleksibilitet er viktig. Og som lærer er det viktig å ha kunnskap om de ulike metoder, og de prinsipper og strategier som ligg til grunn for de ulike metodene slik at en kan hjelpe de ulike elevene og deres problem. (Mening i tekst)

Høien og Lundberg knytter for eksempel dysleksi direkte til forstyrrelse i koding av skriftspråket.
Dysleksi eller ordblindhet er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Tilstanden innebærer en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter, til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift. ( Wikipedia )
Lesing krever at symboler avkodes og gir mening til den som leser. Skriving krever at vi greier å gjøre om meningsinnhold til språklige koder i skriftlig form. (Imsen) Et godt fungerende arbeidsminne og aktive kodingsfunksjoner er derfor vilkår for både lese- og skriveprosessen.

Det er vanlig å skille mellom auditiv og visuell dysleksi.
Auditiv dysleksi er vansker med å skille mellom enkel og dobbel konsonant, skille like lyder fra hverandre, f.eks stemt og ustemt lyd, (b og p, g og k, d og t osv) De har problemer med å høre forskjellen.
Visuell dysleksi vil si å ha vansker med oppfatte, tolke og huske bokstaver og ordbilder. De har lett for å blande sammen bokstaver som ligner på hverandre,( b og d) og fordi eleven ikke danner seg et bilde av ordet blir det ofte lydrett staving, ”giftig” blir til ”jiftig” og ”hjerte” blir til ”jerte” (Imsen)


Skrivevansker

I selve skriveatferden kan symptomer på vansker være at personen strever med å skrive enkeltord og skriver mye feil (forenkler, utelater bokstaver, stokker om bokstaver). Det er også symptomatisk at personen skriver sent, utydelig/”stygt” (ofte uleselig) og kortfattet. Det kan være vanskelig å komme i gang med skrivingen. En vet ikke hva en skal skrive, finner ikke ord og/eller setter sammen ordene i en setning på feil måte (feil syntaks). Det kan være problematisk både å disponere, strukturere og presentere stoffet. Dermed kan det bli vanskelig å uttrykke seg skriftlig på en måte som gjør det lett for en leser å forstå budskap og sammenhenger i skriveproduktet. Personer med skrivevansker får dermed ofte ikke formidlet det de kan og vil gjennom skriftlig kommunikasjon.(Lesesenteret)

Det er viktig at barn så tidlig som mulig blir stimulert til å skrible eller lese – skrive, for så å fortelle det de har ”skrevet”. Etter hver lærer de noen bokstaver, navnet sitt for eksempel, og setter dette i lag med noen kruseduller. Det kan være vanskelig å forstå de første ord de skriver, men en må være forsiktig med retting i denne prosessen slik at en ikke tar motivasjonen fra de. Når det gjelder stimuleringen til skriving kommer det ofte fra høytlesing, samtaler, dramatisering, bilder, interesser og ulike opplevelser barna har hatt. For å få en best mulig utvikling av skriveferdighet er det viktig at læreren greier å motivere elevene, slik at de har lyst å stadig produsere tekst av ulike typer, og at læreren er positiv og anerkjennende underveis i prosessen.

Lese- og skrivevansker er et utbredt problem i befolkningen. Forskere hevder at 10% av elevene kommer til kort når det gjelder avkoding og leseforståelse og vil kanskje slite med det resten av livet. Det er viktig å oppdage problemene så tidlig som mulig og sette inn den hjelpen som trengs.
Høien og Lundberg anbefaler seks allmenne prinsipper for arbeid med elever med lese- og skrivevansker.
1. Tidlig identifisering og tidlig hjelp
2. Fonologisk grunnarbeid, trening i å identifisere og skille språklyder.
3. Direkte undervisning og veiledning ( peke, rette oppmerksomheten mot, holde konsentrasjon, sette navn på osv)
4. Multisensorisk stimulering ( undervisningsmetoder der flere sanser blir brukt under innlæringen )
5. Mestring, overlæring og automatisering
6. Godt læringsmiljø
( Imsen 2006, s361 hentet fra Høien og Lundberg, 1997, s234 )

Flere av disse prinsippene er sammenfallende med mer allmenne prinsipper for god og stimulerende undervisning. Det er først og fremst den fonologiske treningen som særpreger undervisningen av dyslektiske barn. I tillegg kommer en rekke spesielle tiltak for å styrke kodings- og avkodingsprosessen og fremme leseferdigheten. ( Imsen 2006, side 361 )
Dette er nok noe vi som fremtidige lærerer kommer i kontakt med og det er viktig å ha kunnskap om og vi må være klar over at vi kan søke hjelp av mer kompetente på området.



KILDER:

Austad I, "Mening i tekst", 2003, Cappelen akademisk forlag.

Imsen G, "Elevens verden", 2006, Universitetsforlaget.

http:// elevsiden.no/

http;// lesesenteret.uis.no/ lese- og skrivevansker/

http:// wikipedia.org/wiki/Dysleksi